Globoale Apwoormenge

(Fäärelaited fon Globoale Woormenge)

As Globoale Woormenge beteekent me dät Ounstiegen fon ju Middelsleek-Temperatuur in dän unneren Deel fon ju Atmosphäre un in ju See sänt ju Industrioalisierenge. Düsse Klima-Feruurenge gungt fuul gauer, as me dät uut ju Äidgeskichte koant.

Globoale Temperatuur-Feruurenge twiske do Jiere 1880 un 2020

Ju skäl tou moor as 50 Prosänt fon do Moanskene feruurseeked weese. Dät is apgruunde fon dän kunstelk ferstäärkeden Glääshuus-Effekt: Dät rakt Gase in ju Atmosphäre, so as CO2, do dät Sunnenljoacht, dät uurs fon ju Äide tourääch in't Aal oustroald wäd, wier tourääch appe Äide reflektierje, sodät ju woorm wäd. Dän Glääshuus-Effekt rakt dät uk fon Natuur uut, uurs waas ju Äide fuuls tou koold foar Lieuwend. Truch ju moudäärne Technik fon do Moanskene wät oaber fuul moor CO2 inne Atmosphäre broacht as fon Natuur uut oane weese skuul, deeruum wäd ju Äide woormer un woormer.

Ju Foulge is dät Ousmilten fon Pol-Kappen un Glitskere, wiertruch die Speegel fon ju See waareldwied sticht. Masse litje Ailounde un Kustenrebätte, uk in Fräislound, wäide deer truch in Gefoar broacht. In uur Deele fon ju Waareld rakt dät uur Probleme: Wöisten diene sik uut. Dät wäd fermouded, dät binne dät 21. Jierhunnert masse Ljuude uut klimoatiske Gruunde uut hiere Heemat fluchtje moutene.