Die Uutdruk Ruumte wäd in ju Astronomie in algemeenen ferwoand uum Paate fon dät Universum buute ju Äide, dät Sunnensystem of uur Heemelköärpere antouwiesen, of algemeener do relativ "loose" Deele fon dät Universum. Dät is foarallen ju intergalaktiske Ruumte. Utdrukke as Ruumfoart un Ruumsonde beluuke sik uk ap disse Ferweendenge fon dän Utdruk Ruumte.

Ju Ruumte is neen ächt VaKuum, man bestoant hauptseekelk uut Plasma fon Woaterstof un Helium, elektromagnetiske Stroalenge (besunners kosmiske Bäätergruundstroalenge) un Neutrinos. Ju Ruumte änthaalt gans min Atome fon uur Elemente (Metalle) un Stoafdeele. Ju intergalaktiske Ruumte änthaalt man eenpelde Woaterstofatome pro Kubikzentimeter (ienommede Luft änthaalt soowät 1019 Atome pro Kubikzentimeter). Ätter do maaste Theorieën is ju Ruumte deertou riek an dunkere Energie un dunkere Materie. Uk konnen sik Objekte deertruch bewäägje, as Meteoroiden un Komete.