Präteritopräsentia sunt Tiedwoude, wierfon dät Präsens (Geegenwoart) uut n fröier Präteritum (Fergeenhaid) äntsteen is. So skäl Seeltersk "hie weet" fon sin Indoeuropäiske Uursproang touhoopehongje mäd Latiensk "vidit" (dät hat: hie saach). Dät rakt Präteritopräsentia in masse ferskeedene Sproaken. In dät Seelterske sunt jo deer oun tou kannen, dät in dät Präsens 3.sg. dät -t failt, wüülst die Pluroal (Moortaal) ap -n uutgungt.

Präteritopräsentia in dät Seelterske un früünde Sproaken Beoarbaidje

Ferglieke t.B. dät Präteritopräsens konne mäd dät 'gewöönelke' Tiedwoud kanne:

hie kon_ 'er kann' - wie konneN 'wir können'
hie koanT 'er kennt' - wie kanne_ 'wir kennen'

Man ju glieke Foarm as dät Präsens fon konne häd dät Präteritum fon loope:

hie ron_ 'er lief' - wie ronneN 'wir liefen'.

Wie sjo dät in dät Düütske die Unnerskeed bloot deeran tou sjoon is, dät dät -t failt: er kann.

In dän Infinitiv blift ju Eendenge eenfach -e, as bie do uur Tiedwoude: Hie mai dät wül konne.


Aal do Seelterske Präteritopräsentia Beoarbaidje

Infinitiv Präsens Sg. 3. Präsens Pl. Präteritum Sg. 3. Partizip
duure duur duuren doarste doarst
konne kon konnen kuude kuud
moute mout* mouten moaste moast
muuge mai muugen moate moat
skälle skäl skällen skuul skould
wiete weet* wieten wiste wist
wolle wol wollen wüül wäild

. * bie mout un weet heert dät -t tou dän Woudstam


Uk in dät Noudfräiske sjucht me dät, t.B. Mooringer:

wale wal wan wälj wäljt