Die armeenske Kalänner (oold-armeenske Ära) is een Unneroard fon dän ägyptisken Kalänner. Sien Ienfierenge stoant in Touhoopehong mäd ju Trännenge fon ju Armeenske Apostoolske Säärke fon ju Roomske Riekssäärke. Hie begint in't Jier 552 ätter Kristus. Eersten Dai is ätter dän julioansken Kalänner die 11. Juli 552. Bit tou ju Ienfierenge fon't Kristendum wuude fon dän 11. August 2492 f. Kr. uutgeen (legendären Winst fon Köönich Hayk uur dän babyloonsken Köönich Bel).

Jier Beoarbaidje

Dät armeenske Kalännerjier is as dät ägyptiske een Wonneljier mäd 365 Deege. Dät bestoant uut 12 Mounde mäd je 30 Deege un 5 Deege bietou. Dät rakt neen Skaltjiere. Deertruch is dät armeenske Jier uum sowät aan Fjoodendeel fon een Jier kuuter as dät Sunnenjier, juunuur dän julioansken Kalänner wonnerje do Deege aal fjauer Jiere uum aan Dai tourääch. ätter 1460 Jiere truchlopt die Jiersbegin een julioansk Jier, 1461 Jiere fon dän armeensken Kalänner äntspreeke 1460 julioanske Kalännerjiere.

Ju Jierställenge begint mäd dän 11. Juli 552 (Doatum in dän julioansken Kalänner), dät hat, die 1. Dai fon dät Mound Nawasard in't Jier 1 is die 11. Juli 552. Do Jierstoale wäide maasttieds mäd Armeenske Lättere skrieuwen.

Biespil: ՟ԹՎ ՇԻԹ = t‘vin 529 = 1080/81 ä. Kr. (Շ = 500, Ի = 20, Թ = 9)

Moundsnoomen Beoarbaidje

Do Moundsnoomen heete:

Նավասարդ   Nawasard
Հոռի Hoṙi
Սահմ Sahm
Տրե Tre
Քաղոց K‘ałoc‘
Արաց Arac‘
Մեհեկ Mehek
Արեգ Areg
Ահեկան Ahekan
Մարերի Mareri
Մարգաց Margac‘
Հրոտից Hrotic‘

Wällen Beoarbaidje

  • Düssen Artikkel stöänt sik grootstendeels ap dän Artikkel fon ju düütsksproakige Wikipedia.